Hvordan fungerer hedging?

Hedging er en strategi som benyttes innen handel med aksjer, øvrige verdipapir og mye annet. Uttrykket kan ikke knyttes til et enkelt produkt, men regnes heller som et samlebegrep for risikostyring og kontroll. Målet er å redusere (eller eliminere) risikoen for tap i et aktivum, gjennom å posisjonere seg i et annet. Hedging inkluderer derfor flere steg, som kan variere i både kompleksitet, kapitalkrav og omfang.

I aksjemarkedet er hedging en svært vanlig strategi, som benyttes jevnlig av institusjonelle investorer. Hedging som strategi er faktisk så viktig at noen aktører bygger hele forretningsmodellen sin omkring det. Beste eksempelet er såkalte “hedgefond”, som tjener milliarder av kroner gjennom aktiv risikostyring. Den siste tiden har det blant annet vært skrevet mye om den norske hedgefondforvalteren Ole Andreas Halvorsen, som er blant verdens beste. Han driver hedgefondet Viking Global Invest med base i Connecticut, USA – og har tjent milliarder av kroner på verdipapirhandel.

Slik hedger man aksjer

For å hedge aksjer, har man flere metoder å velge mellom – der mye avhenger av den typen beskyttelse man søker. Man kan for eksempel hedge aksjen mot et prisfall, eller en prisøkning (passer for de som shorter). En vanlig løsning er å handle put-opsjoner gjennom børsen, som gir kjøperen “retten” til å selge aksjer til en forhåndsbestemt pris. Skulle aksjeprisen kollapse, unngår man derfor å tape penger – gitt at man har nok opsjoner på hånd. Her er det viktig å huske at opsjoner koster penger å kjøpe, og at premien stiger over tid. Jo lenger fram i tid man beveger seg, jo større blir sjansen for at et prisfall skal inntreffe.

Man kan også beskytte seg mot eventuelle prisstigninger, gjennom kjøp av call-opsjoner. Går man short på en aksje, betyr det at man vedder på at prisen vil falle. Man “låner” aksjen fra en annen investor, og selger den i det åpne markedet. Hvis prisen har falt innen utgangen av kontrakten, vil man profittere på mellomlegget. For å hedge deler av risikoen, kan man derfor handle call opsjoner som gir retten til å kjøpe tilbake aksjen til en gitt pris. Da står man bedre rustet mot eventuelle prisstigninger og tap av penger.

Andre metoder for hedging

Det finnes en rekke andre metoder å benytte seg av, når målet er hedging av risiko i aksjemarkedet. Noen investorer er for eksempel tungt eksponert mot én bransje, og ønsker å redusere risikoen. Da kan det være aktuelt å kjøpe aksjer i en annen bransje som er forventet å stige i verdi, dersom eksisterende posisjoner faller. Med andre ord ønsker man å investere i aksjer som påvirkes i motsatt retning av det man allerede eier.

Historisk sett har prisen på gull steget i takt med finansiell usikkerhet, og særlig når en ny “krise” slår inn. Minnet om finanskrisen i 2007/2008 er fortsatt til stede hos de fleste nordmenn, da verden ble kastet inn i en dyp resesjon. En nærmere titt på råvareindeksene, avslører også investorenes forkjærlighet for gull.

Når krisen var et faktum i 2008, så man prisene stige fra nærmere $ 600 til $ 1 000 i spotmarkedet for gull. Det representerer en prosentvis økning på 66%, og illustrerer hvor viktig det er å beskytte investeringer.

Når finansmarkedene skjelver er det også én annen bransje som ofte får juling på verdens børser – nemlig banknæringen. For investorer som er tungt eksponert mot banksektoren kan det derfor være lurt å investere i gullprodusenter, eller å kjøpe futures i råvaremarkedet. Med futures får investoren retten til å kjøpe gull til en fastsatt pris i fremtiden, og kontrakten kan fritt omsettes i markedet.

Bedrifter beskytter seg også

Det er ikke bare aksjemeglere og investorer som hedger risiko, enten det gjelder derivater eller kjøp av speilbilde-aksjer. Hedging er også ekstremt vanlig blant norske bedrifter som ønsker å sikre deler av inntekten i tiden framover. Ofte ser man at denne løsningen benyttes av råvareprodusenter med mål om å beskytte seg mot fremtidige prisfall. Bedrifter velger her å selge enten forward eller futures kontrakter, der både leveringstid og pris er avtalt på forhånd.

Et eksempel er Marine Harvest – en av verdens største lakseoppdretterne, målt i slaktevolum. Bransjen har vært særdeles profitabel de siste årene, med milliardoverskudd og store investeringer. Det finnes derimot ingen garanti for at prisene vil holde seg på samme nivå i lang tid, og derfor kan det lønne seg å hedge. Typisk vil oppdretteren inngå kontrakter der de garanterer for levering av laks i fremtiden. I kontrakten vil både kjøpspris, dato og annen informasjon fremgå. Skulle markedet kollapse i mellomtiden vil Marine Harvest stå langt bedre rustet til å møte de økonomiske utfordringene. For råvareprodusenter er det vanlig å hedge kun deler av produksjonen, enten det gjelder laks eller andre råvarer. Da har man en stabil inntekt, samtidig som man kan ta del i eventuelle prisoppganger.